EN UTROLIG MOTORCYKLE TOUR TIL NORGE’S ATLANTIC ROAD

Da Joel Gouin mottok en provoserende epost med bilder av noen nydelig svingete skandinaviske … Twisties, satte han seg på å planlegge en rute til Norges Atlanterhavsvei.

For de fleste av oss med heltidsjobber og familieforpliktelser, er det vanskelig å komme seg bort i lengre perioder med våre kjære tohjulere. Derfor er alle mine eventyr bygget opp rundt prinsippet om “lite og ofte”. Norge ligger ganske nær Storbritannia, men fortsatt vill og annerledes. Jeg har allerede hatt det på radaren som et mulig sommermål, men interessen for det virkelig pikket da Paul mottok en epost med bilder av ‘The Atlantic Road’, en 8 km lang strekning som knytter øyer mellom Molde og Kristiansund i de vestlige fjordene . Det ble laget for sykling. Vi undret oss på naturen, fant ut beliggenheten, snakket til noen få sykkelparter, og på ingen tid var vi opptil syv ryttere, alle ivrige etter å gjøre Norge til årets årlige ekspedisjon.

Motorsyklister
Bevæpnet med kart og satte navs vi finjusterte våre planer. Vi hadde bestillinger for fergen fra Harwich til Esbjerg (Danmark) og en annen ferge fra Hirtshalls (Danmark) til Kristiansund (Norge). I mellomtiden hadde vi en halv dag for å utforske Danmark. Vi ble også booket på Norsk HOG Rally i Sandefjord. Dette ga oss fem dager til å gå nordover så langt som Kristiansund, og deretter tilbake Sør for å delta i rallyet, hvoretter gruppen skulle splitte seg i tre fraksjoner med ulike dagsordener.

Harwich ferge var fylt med sykler og koster rundt £ 140 hver for en seks mann hytte (retur), ikke dårlig verdi, trodde jeg, men styre klar av øl på £ 5 en halvliter! Ex-pat James ventet på oss da vi rullet av og inn i Danmark. Nå var gruppen ferdig. Vi forsettlig unngikk motorveien og red langs Danmarks vestkyst. Denne turen skulle være alt om Norge, men hvorfor ikke benytte anledningen til å se mer enn bare Danmarks svarte ting? Vi ble ønsket velkommen av rader av vill lupiner. Området var blått og lastet med sanddyner og laguner. Ved tidlig kveld kom vi til Blokhus camping og slo oss inn i vår første av mange hytter.

Neste morgen var det en kort tur til havnen på Hirtshals. Vi seilte fra Sea Cat til Kristiansund og klokken 14 dro vi nordover gjennom Norge, etter Route 9 til en omkjøring på 45 tok oss til en anbefalt rute gjennom Dalen. Her fikk vi en smak av hårnålebøyer, vakkert landskap og rogue sauer som spaserer ut i våre stier. Vi fant lett vår bookede hytte på Edland, men oppdaget at alle butikkene stengt på søndag. Med bare dårlige bestemmelser hadde noen av våre mannskap en svært utilfredsstillende middag. Heldigvis hadde vi noen tørre varer og flytende forfriskninger tucked away, men den første leksjonen ble lært: bære noen rasjoner bare i tilfelle. På dette tidspunktet husket jeg at neste dag var en bankferie også …

Ferge Norge
Vi visste at dag fire skulle bli en stor med mange miles foran oss. Naturen var fantastisk rett fra av, noe som hindret vår fremgang (i fremtiden vil jeg tillate ekstra tid til foto ops). Været var også fantastisk og nesten for varmt. Men så plutselig syntes det å regne mens vi rode rett gjennom en stor foss. Dette var Latefossen, den første av mange fantastiske fosser, men den som vi ville komme nærmest til.

Kort tid etter dagens første fergetur, fra Utne til Kvanndal, bestemte Jonnie og Linda seg for å bryte seg bort og ta toget på Flam, en av Norges største turistattraksjoner. Jeg bestemte meg for å forgå dette til fordel for en spesielt naturskjønn strekning av Route 55 og en tur langs Sognefjorden. På over 200 km er det Norges lengste fjord; Jeg ble ikke skuffet.

Linda og jeg hadde studert kartet og kom opp med en rute som gjorde at gruppen kunne gjenforenes innen utgangen av samme dag. Da vi møtte den kvelden i våre bortgjemte hytter i nærheten av Skei, viste vi stolt våre snødekte bilder fra dagens tur. Jeg hadde oppfordret dem til å søke den såkalte “Snow Road” som hadde sett en forferdelig glede på Google Maps i stedet for å bruke Laerdal Tunnel. Deres bilder av Flam og togturen, pluss de av snøveien, fikk meg til å føle at jeg hadde savnet noe spesielt, selv om vi hadde hatt det som skulle vise seg å være min beste dagstur for hele turen.